Vagusnerven vår har superkrefter! Den booster immunforsvaret, reduserer betennelser, regulerer humøret, stimulerer fordøyelsen og kontrollerer hjerterytmen og pusten vår.
Vagus betyr “vidvankende eller vandrende” og er hovednerven i den parasympatiske delen av nervesystemet, og kobler alle de største organene i kroppen med hjernen. Når vagusnerven er aktiv, svarer kroppen med avslapning og velvære.
What’s not to like?
Nervesystemet og vagusnerven
Vi har to nervesystemer – et viljestyrt og et ikke-viljestyrt/autonomt. Det autonome nervesystemet vårt er videre delt inn i to; det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet. Det sympatiske nervesystemet fyrer kroppen opp, og det parasympatiske roer kroppen ned. Videre har vi 12 hjernenerver som springer ut fra hjernen og hjernestammen. Vagusnerven er den 10. hjernenerven, og er den mest kompliserte, med hele 165 000 forgreninger!
Vagusnerven påvirker det parasympatiske nervesystemet. Nerven påvirke fryktsenteret i hjernen og «flight or fight»-responsen i kroppen. Ikke alle er klar over hvor viktig denne nerven er. Vagusnerven er den som hjelper deg med å slappe av og bekjempe stress. At du kan oppnå en tilstand av ro og en følelse av velvære som er avgjørende for god livskvalitet.
Vagusnerven stimulerer hjernebarken fremst i hodet som videre stimulerer kreativitet og kognitiv adferd. En velfungerende vagusnerve hjelper deg faktisk i å ta kloke avgjørelser.
Magefølelse
En annen veldig vesentlig ting som må nevnes, er at vagusnerven består av flere afferente enn efferente nervetråder. Det betyr at det er flere nervetråder som sender beskjeder fra de indre organene til hjernen, enn motsatt. Det er ikke slik at det kun er hjernen som påvirker de indre organene våre. Endringer i kroppens fysiologi påvirker også hvordan hjernen fungerer; hvordan vi oppfatter verden, og dermed hvordan vi tenker, føler og sanser i øyeblikket. Hørt om magefølelse? Magefølelsen er bokstavelig talt følelser som overføres fra de indre organene til hjernen via vagusnerven. Veldig ofte oppfatter kroppen din mye mer enn hjernen. Dette gjør at vi trenger vagusnerven for å kunne få et best mulig bilde av en situasjon, og dermed kunne handle ut fra det. Vi må lære oss å lytte innover.
Hvordan skal jeg aktivere vagusnerven?
En god start for å øke vagusfunksjonen er bevisste, rolige og dype inn- og utpust, med mål om å komme ned til fire-fem pust i minuttet. Tenk at utpusten skal være nesten dobbelt så lang som innpusten. Gjør dette daglig i to-tre minutter.
Du er kanskje lei av å høre at svaret på alt er pusten, men det er en av de mest effektive behandlingsformene vi har. Ni av ti smertepasienter puster høytcostalt. Det vil si at de puster høyt oppe i brystet, og ikke fyller lungene sine. Dette gir et signal til kroppen at det er fare på ferde, og det sympatiske nervesystemet fyres opp og gjør seg klar for kamp. Du kan lese mer om viktigheten av pusten og pustens funksjoner her.
Andre ting som har god effekt på vagusnerven, er latter, sang, humming, dans, bevegelse og trening. Yoga og meditasjon har god effekt, samt å være ute i naturen. I tillegg finnes det behandling, som blant annet fysioterapi, osteopati og nevrorefleksologi. Under behandling brukes både manuell behandling, som vagusmassasje, stimulering av mellomgulvet og andre sentrale muskler, i tillegg til pusteveiledning. Vagusnerven kan også i noen tilfeller stimuleres med TENS (transkutan elektrisk nervestimulering – les mer om dette her).
Hva er målet ditt?
Behandling og smertemestring tar ofte utgangspunkt i hva målet er. Å bli kvitt smertene, tenker du kanskje? Det er et ønske som er lett å forstå, men det egner seg dårlig som et mål å navigere mot. Det er ikke sikkert muligheten er der for å bli helt smertefri – og et mål om å bli smertefri kan ha mye fokus på selve smertene, noe som i seg selv kan forsterke dem.
Derfor er det så viktig å lytte innover, og kjenne etter hva kroppen din trenger. Fylle dagene med en akkurat passe mengde aktiviteter og gjøremål, senke ambisjonene og begynne å puste. Aktivere vagusnerven. Starter du med det, vil mest sannsynlig smertene reduseres og du vil få mer energi.
Mikropauser
Sett jevnlig av noen sekunder til å lytte til kroppen. Til å «sjekke inn». Observere. Lytte. Ta deg noen små mikropauser, rett og slett.
Det kan være når du:
- setter deg i bilen
- sitter på do
- setter deg for å spise middag
- går til butikken
Hvor er føttene mine? Spenner jeg i kjeven? Hva med bekkenbunnnen? Puster jeg veldig høyt oppe i brystet, eller beveger magen seg?
Du trenger ikke gjøre noe med observasjonene der og da, bare legge merke til. Hva prøver kroppen å fortelle deg? På sikt vil dette føre til at du blir flinkere til å lytte innover og blir bedre kjent med kroppens signaler.
Kilder:
https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/ikke-smittsomme/smerte/?term=
https://psykologtidsskriftet.no/evidensbasert-praksis/2017/10/betydningen-av-vaere-trygg
https://quintet.no/wp-content/uploads/2020/12/Vagusnervestimulering-behandlingsveileder-06.2020-.pdf
https://balanseihverdagen.no/hva-er-vagusnerven-og-hvordan-styrke-den/
Mathilde Myklebust, Spesialist i fysioterapi, Smertepoliklinikken, Drammen sykehus
Sliter du med langvarige smerter, som du mistenker kan være stressrelatert?
Trenger du hjelp til å roe ned nervesystemet?
Ikke nøl med å ta kontakt!
Jeg hjelper deg gjerne.
Flere aktuelt poster
Hva gjorde mine fødselsopplevelser så bra? Jeg tror god forberedelse.
Jeg har de siste årene interessert meg mer for og spesialisert meg innen kvinnehelse. Etter å selv ha vært gjennom to graviditeter, fødsler og barseltid, vet jeg at det er store forandringer som skjer med kroppen, og at det ikke alltid er like lett å finne hjelp.Som...
Endometriose
Visste du at endometriose er den vanligste kvinnesykdommen vi har? Hvorfor vet vi så lite om den da? Da snakker jeg om meg selv inkludert - før jeg fordypet meg i kvinnehelse. Først nå ser jeg hvor utbredt det er, og hvor vanskelig det er å få hjelp. Og ikke minst -...
Adenomyose
Om endometriose er et nytt begrep for deg, kan jeg vel trygt si at adenomyose er enda mindre kjent? Sannheten er at adenomyose rammer enda flere. Det er vanskelig å finne nøyaktige tall, men det antas at omkring 15-20% av kvinner har tilstanden. En av grunnene til at...