Endometriose

Hva er endometriose?

Enkelt forklart, inne i livmoren vår, har vi en slimhinne. Det er denne som skilles ut fra kroppen under menstruasjon dersom det ikke er et befruktet egg å finne. Hos noen kvinner finnes vev som ligner slimhinnen utenfor livmoren. Den kalles endometrium, derav navnet endometriose. Dette vevet kan vokse i bekkenet, rundt eggstokkene, egglederne, utenpå livmor og i området mellom livmor og endetarm (fossa douglasi). I tillegg kan endometriose bli funnet på bukhinnen, tarmer, urinblæren og vagina. 

Når skal jeg mistenke at smertene jeg har kan skyldes endometriose?

Livmoren vår er helt fantastisk. Det er en muskel som pumper blod ut når du har menstruasjon, og pumper eventuelle sædceller opp i livmoren i retning av egget ved eggløsning. Ganske kult, ikke sant? Det er vanlig å kjenne på noen små ubehag/kramper når dette skjer, men ikke verre enn at du i verste fall må ta et par paracet. 

Det som ikke er like kult, er når disse pumpefunksjonene blir forstyrret. Det skjer ved endometriose. Da blir pumpingen ukoordinert – de blir kraftigere og flere. Denne rotete pumpingen gir smerter. Disse smertene kan være så vonde at du ikke kan gå på jobb og du må ta masse smertestillende for å i det hele tatt fungere.

Hvilke andre symptomer er vanlig?

I tillegg til smerter er blødningen mye kraftigere. Hvis du blør så mye at du må skifte tampong/bind hver time/andre time, og kanskje må bruke både tampong og bind samtidig, kan du mistenke at dette er noe mer enn bare “vanlig” mensen.

I forbindelse med kraftig blødning, vil du kanskje oppleve at du føler deg mer slapp og sliten i denne perioden, og mer andpusten. Dette skyldes en lavere blodprosent, som dessverre alt for sjeldent blir tatt på alvor. For lav blodprosent kan også gi økt fare for infeksjoner i kroppen. For noen hjelper det å ta tilskudd av jern, men det er ikke alltid nok.

Hva skal jeg gjøre hvis jeg mistenker at jeg har endometriose?

Først og fremst, kontakt fastlegen. Aldri bagatelliser plagene dine, og tenk at “det er helt normalt å ha litt vondt”. Det er det ikke! Det kan som nevnt ta lang tid å bli diagnostisert, så ikke utsett! Noen fastleger har god kompetanse på området, hvis ikke skal du bli henvist til en gynekolog.

Når legen/gynekologen får et tydelig bilde på problemstillingen din, kan det være du blir henvist til ultralyd eller en kikkhullsoperasjon, for å få bekreftet sykdommen. Men sannheten er – det har ikke så stor betydning. Har du symptomene, utføres den samme behandlingen om du har fått det “påvist” eller ikke.

Forutenom kirurgi, hvor sykt vev blir fjernet, finnes følgende behandlingsmuligheter:

Hormoner:

Ettersom endometriose er hormonavhengig, kan en av behandlingene være å regulere hormonbalansen ved hjelp av ekstra hormoner. Noen ganger med p-piller, andre ganger med en hormonspiral. Ved p-pillebruk starter du rett på nytt brett, uten å ha en uke “fri” med blødninger. En spiral er mer konstant. Den inneholder mindre hormoner og er mer stabil.

Sunn livsstil:

Å spise sunt og trene regelmessig gir bare positive effekter. Det kan hjelpe deg med å holde vekten i sjakk, redusere stress og gi økt energi. Mange opplever at tarmproblematikk kan komme hånd i hånd med endometriose.

Livmoren og tarmen ligger jo temmelig tett sammen. Et bedre kosthold og en “gladere” tarm kan derfor være med på å redusere smertene betraktelig.

Smertebehandling:

Selv om bruk av smertestillende kun hjelper på symptomene, kan det være avgjørende for behandlingen av både endometriose og adenomyose. Da i hovedsak med tanke på kvinnens livskvalitet, og da mulighet til å delta i samfunnet, trene, spise sunt og så videre. 

NSAIDs er en gruppe medikamenter som har en smertestillende og betennelsesdempende effekt, og kan dermed lindre smertene forårsaket av endometriose. Ha alltid dialog med legen ved bruk av medikamentell behandling, for best mulig effekt og med tanke på eventuelle bivirkninger.

Fysioterapi/osteopati:

En annen god form for smertebehandling, er å oppsøke en fysioterapeut eller osteopat med kompetanse på området. La meg fortelle hvorfor:

Slimhinnecellene i livmorveggen og buken skaper en inflammasjon. Denne inflammasjonen irriterer nerveendene, noe som kan skape og/eller øke smertene. Når dette fortsetter over lengre tid, vil kroppen huske denne smerteinformasjonen. I tillegg vil disse smertesignalene endre en del normale funksjoner, og du skaper bredere nervebaner for smertesignalene. Det fører til at sensibiliteten i hjernen endres. Det vil si at neste gang du får disse smertene, kan det være at mindre smerter likevel fører til sterkere smertesignaler til hjernen. Du venner deg altså ikke til smertene – de kan bli verre. 

Vi vet at smerter i kroppen skaper spenninger. Og spenninger i muskulaturen og bindevevet øker smertene, blant annet fordi disse spenningene kan gi press mot blodårer og nerver. En ond sirkel. I tillegg kan denne betennelsen skape arrvev, noe som påvirker bevegeligheten mellom organene og muskulaturen, som igjen kan skape rygg-, hofte- og bekkensmerter. Fysioterapeuten eller osteopaten sin jobb er å hjelpe deg å spenne av, øke bevegeligheten i bekkenområdet, roe ned nervesystemet og lære deg å puste mer hensiktsmessig. Rett og slett bryte denne onde sirkelen. Dette gjør vi både på benken med ulike teknikker hvor vi trykker på og masserer de områdene som er spent, ved å veileder i ulike pusteteknikker og gjennomgå øvelser som kan bidra til å spenne av kroppen og nervesystemet.

Tålmodighet

Uansett hvilken behandling du går for, må du være tålmodig. Ingen behandlinger har effekt over natten. Noen ganger kan det ta opptil seks måneder før du kjenner effekt av hormonbehandling, så ingenting kan bekreftes eller avkreftet før du har gitt det litt tid. Det kan føles tungt, jeg vet. Det jeg også vet, er at behandling hos en fysioterapeut eller osteopat kan gi kroppen en god avlastning, og kan bidra til at smertene i kroppen reduseres. 

Til slutt vil jeg si – du er unik! Selv om det er tall som sier at det kan ta syv år å få hjelp, og venninnen din ikke ble bedre av hormoner eller fysioterapi, så betyr ikke det at det gjelder deg. Vit at det finnes mennesker som jobber med dette daglig, og som vil gjøre alt i sin makt for å hjelpe deg på riktig vei. Selv om veien kan være kronglete.

Kilder:
https://endometriose.no/om-sykdommene/endometriose/

https://www.fysionett.no/endometriose-symptomer-og-behandling/

Gynekolog Tina Tellum, hentet fra podcasten “Femihelse”

Illustrasjon hentet fra https://babygest.com/

Flere aktuelt poster