De aller fleste som har vært på enten kurs eller behandling hos meg, har hørt meg snakke om nervesystemet, og om en veldig viktig hjernenerve; nervus vagus. Som mye annet viktig i kroppen, lærer vi lite om nervesystemet og vagusnerven på skolen – rettelse, vi lærer ingenting om dette på skolen. Ettersom en tredjedel av befolkningen oppgir å ha en form for langvarig smerte, og tallene øker, er dette uforståelig for meg. Hvorfor? Fordi vagusnerven har superkrefter, og MÅ kobles på!
La meg forklare.
Nervesystemene
For å forstå hvordan vagusnerven fungerer, må vi vite litt om nervesystemene våre. Vi har to nervesystemer – et viljestyrt og et ikke-viljestyrt/autonomt. Det autonome nervesystemet vårt er videre delt inn i to; det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet.
Det sympatiske nervesystemet fyrer kroppen vår og gjør oss i stand til å raskt mobilisere krefter når vi skal prestere, som på trening eller før et jobbintervju, eller hvis vi føler oss truet. Du har kanskje hørt begrepet «fight or flight»? Når det sympatiske nervesystemet er aktivt, strømmer blodet ut i armer, bein og hjerne. Fra menneskerasens utvikling kan man se for seg at dette systemet raskt gjør deg fokusert, dersom du møter en løve på savannen, og må flykte for livet. Her er det lite fokus på fordøyelse, sexlyst, selvhelbredelse og liknende.
Det parasympatiske nervesystemet roer kroppen ned – «rest and digest». Blodet strømmer inn i kroppen, som har stor betydning for kroppens indre miljø. Hjertefrekvensen senkes, og reguleringen av blant annet fordøyelsen og vannlatingen bedres. Her skal vi befinne oss så lenge kroppen ikke skal prestere eller opplever fare.
Så kommer 1000-kronersspørsmålet: Hvor befinner vi oss mesteparten av tiden?
Stress
Du gjettet riktig. Det sympatiske nervesystemet jobber på høygir. Mange av oss lever i denne stressmodusen hver dag. Se for deg at du aldri slår av kokeplata helt. Eller hva om du aldri skrur den ned i det hele tatt?
Dette kan føre til nevrologiske endringer i kroppen, som gjør at smertesignaler eller andre tegn på fare blir forsterket. Det endrer også kroppens produksjon av kortisol, adrenalin, og andre hormoner. Dette kan påvirke immunforsvaret (vi får lettere infeksjoner og betennelsestilstander), blodtrykk (blir høyt), risiko for hjerteflimmer, nyrens utskillelse av salter, huden kan bli tynn og sår kan gro saktere.
Med andre ord, et høyt stressnivå påvirker kroppen negativt. Ikke bare mentalt, også fysisk. Vi lever i et ”burde, skulle, måtte, kunne”-samfunn. Hjernen vår er strukturert til å finne feil og mangler. Og dersom du nettopp aldri er “fornøyd”, og hele tiden “mangler” noe, vil all fornuft kobles ut, og kroppen jobber med å fikse det som er galt. Målet er ikke å aldri stresse. Eller å aldri prestere. Det er bra! Det gjør at verden og livet går fremover. Vi er bare nødt til å finne en balanse. Vi må aktivere begge nervesystemene.
Hvordan skal du da aktivere det parasympatiske nervesystemet?
Sliter du med langvarige smerter, som du mistenker kan være stressrelatert?
Ikke nøl med å ta kontakt!
Jeg hjelper deg gjerne.
Flere aktuelt poster
Hva gjorde mine fødselsopplevelser så bra? Jeg tror god forberedelse.
Jeg har de siste årene interessert meg mer for og spesialisert meg innen kvinnehelse. Etter å selv ha vært gjennom to graviditeter, fødsler og barseltid, vet jeg at det er store forandringer som skjer med kroppen, og at det ikke alltid er like lett å finne hjelp.Som...
Endometriose
Visste du at endometriose er den vanligste kvinnesykdommen vi har? Hvorfor vet vi så lite om den da? Da snakker jeg om meg selv inkludert - før jeg fordypet meg i kvinnehelse. Først nå ser jeg hvor utbredt det er, og hvor vanskelig det er å få hjelp. Og ikke minst -...
Adenomyose
Om endometriose er et nytt begrep for deg, kan jeg vel trygt si at adenomyose er enda mindre kjent? Sannheten er at adenomyose rammer enda flere. Det er vanskelig å finne nøyaktige tall, men det antas at omkring 15-20% av kvinner har tilstanden. En av grunnene til at...